I 2014 kom det en stor metaanalyse som så på effekten av alkoholinntak hos ammende mødre. De gikk igjennom tilgjengelige studier på området og konklusjonen var krystallklar – ammende bør følge de rådene som gis til den generelle befolkningen vedrørende alkohol, og det er ingen grunn til at de ikke skulle kunne nyte alkohol som alle andre. Til og med i et «Worst case scenario» vil ikke barnet oppnå alkoholkonsentrasjoner som er klinisk relevante:

«Assuming the worst possible scenario where a mother engages in binge drinking and ingests four drinks of 12 g pure alcohol and then breastfeeds her child at the time of the maximum blood alcohol concentration, the child would still not have a blood alcohol level of more than 0.005%. It appears biologically implausible that occasional exposure to such amounts should be related to clinically meaningful effects to the nursing children»

Likevel vil hverken helsedirektoratet eller norske myndigheter så mye som lirke litt på rådene sine. Ikke en millimeter, faktisk. Selv om det altså ikke finnes dugg av bevis for at et normalt alkoholkonsum hos mor er skadelig for barn som ammes. Hvorfor det, da dere?

Det er ikke akkurat første gangen jeg har kommet over slike selvmotsigelser når det gjelder råd som gis ut, spesielt til gravide, men også til småbarnsforeldre generelt. «Føre var, føre var, føre var!» Noe som for så vidt er greit nok, å være føre var, altså, men det er jo en smule påfallende at andre lag av befolkningen ikke trenger å være føre var da. Vi har ingen anelse om hvor stort alkoholkonsum som egentlig trengs for at en pasient utvikler skrumplever, sånn i verste fall. Eller hvor ofte du må drikke alkohol før nettopp du blir fysisk eller psykisk avhengig av det. Eller hvor mange enheter eldre mennesker kan drikke før de får falltendens og faller og brekker lårhalsen – så alle andre grupper får saklig og nøktern informasjon og en liten oppfordring om å bruke hodet og vise måtehold og ellers oppføre seg som folk. Det klarer visstnok imidlertid ikke nybakte mødre å gjøre.

Jeg har tidligere unnskyldt dette litt med at «alle skal med» – og at det er lettere for de som ikke er så oppdaterte å forstå et enkelt og greit påbud eller forbud enn en sånn «vær litt forsiktig med dette, ikke overdriv»-regel – men akkurat når det gjelder alkohol og amming kan rett og slett ikke dette være årsaken. Rådet de gir per i dag er jo å vente 2-3 timer etter inntak av en alkoholenhet før man ammer, det er jo vanskeligere å forstå og leve etter enn «drikk normalt med alkohol og ikke bli drita».

Så – at de ikke vil endre rådene sine skyldes ikke fakta. Ikke forskning. Ikke føre-var-prinsippet. Ikke snillisme. Da var det bare en ting igjen da. Pekefingre og moralisme.

Det ser ikke så bra ut syns de, med en ammende mor med et glass vin foran seg. Det passer vel ikke inn i deres bilde av en omsorgsfull, mild og god forelder. Eller, det vil si, pappaene kan jo gjøre som de vil. De kan følge de generelle alkoholrådene. Det er ingen som påpeker at de, som jo også har like mye ansvar for en hjelpeløs baby, burde begrense alkoholinntaket sitt utover de vanlige rådene. Mammaene derimot.

Steinar Madsen fra legemiddelverket sier det faktisk rett ut: «Vi kan jo stille spørsmålet om vi ønsker at ammende mødre skal drikke alkohol? God gammel moralisme er kanskje ikke så dumt.»

Seriøst? Seriøst? Jeg syns dette stinker. Lang vei. Skulle de ikke tatt med noe om skjørtelengden vår i samme slengen? Eller noe om at vi burde holde oss til kjøkkenbenken og ta vare på mann og barn og ikke drive å jobbe og ha venner og herje på som om vi hadde andre interesser og ambisjoner enn å være noe som helst annet enn en hjemmeværende, mild og evig tålmodig 100% ingenting-annet-enn-mamma-dame.

Men verre enn at vi pålegges det ene etter det andre av påbud og forbud og regler er jo selvfølgelig at tillitten til det de sier blir ganske tynnslitt etter hvert. Hvorfor skal man stole på rådene de gir vedrørende graviditet og alkohol når de lyver når det gjelder amming og alkohol liksom? (PS: jeg syns dere skal stole på det altså, alkohol i svangerskapet er noe helt annet enn alkohol i morsmelk, det kan du lese mer om her).

Nei, dette var bare irriterende altså. Ta deg et glass om du vil ha, kjære mamma. Og bruk hodet, akkurat som man forventer av andre folk. Jeg anbefaler på ingen måte en fyllekule med baby i hus, jeg har hatt hangover en gang siden barnet mitt ble født (jada, jeg hadde barnevakt, og jada, jeg pumpet, sånn i tilfelle moralistene fra helsedirektoratet skulle finne på å klage meg inn til barnevernet eller noe) – og hvis du var i tvil – det er helt grusomt å ta vare på en baby i den tilstanden. Jeg følte meg som en komplett ubrukelig og forferdelig dårlig mamma, og skallebank og babygråt og bleieskift er ingen god kombo (men jeg fortjente det nok). Barnet mitt ble selvsagt godt tatt vare på, og led ingen nød, men jeg gjør det ikke igjen, for å si det sånn.

Vi kan for så vidt godt diskutere om det egentlig er greit i det hele tatt å drikke litt alkohol når man har barn, det er jo noen som syns det er helt utilgivelig, men det er jo en helt annen diskusjon. Da må man ta med pappaene i samme slengen – og foreldre til større barn, spesielt tenåringsforeldrene, og kanskje besteforeldrene også – og eventuelt gi hele gruppen samme rådet. Men å komme her med pekefingeren på den måten, uten noen som helst fornuftig grunn, nei, det har jeg ikke noe særlig til overs for.

Forbundet for høy moral har fått sagt sitt, men da måtte sannelig jeg få si mitt og.