Så var vi godt i gang med det nye året, og uke 25 av denne graviditeten har snart både kommet og gått. Det deilige med å være gravid er selvfølgelig at jeg ikke trenger å slanke meg – som ALLE andre tydeligvis gjør for tiden (til og med Aftenposten er jo smekkfull av slankestoff jo, er det bare jeg som blir sykt lei?!), selv om jeg selv strengt tat burde ta meg litt sammen jeg og.

Forrige kontroll avslørte 10 kg opp, det er jo ganske mye så tidlig, men ikke mer enn sist, så jeg prøver å ikke stresse så altfor mye. Jeg har vært fornøyd med at jeg ikke egentlig har vært så snopsugen, har mest spist veldig mye vanlig mat, men en effektiv sofajul endret jo på det. Så sukkerinntaket skal jeg prøve å roe litt ned altså.

Formen er vel ikke helt som jeg hadde håpet, av litt ymse årsaker, men jeg er nå i gang med svømming igjen. Det er så deilig! Jeg vet at det er så mange gravide som bare ikke orker å komme seg i svømmehallen, altfor ukomfortable med seg selv og den store, rare kroppen sin, men virkelig – kom deg av gårde! Har du vondt i bekkenet er det nesten vidundermedisin, man er vektløs og lett for en stakket stund, og etterpå får man en aldri så liten energiboost, og så sover man kanskje bedre og. Jeg slår virkelig et slag for svømmehallene våre altså, ta de i bruk kjære verpehøne.

Når det gjelder trening, så er ikke jeg noe kroneksempel. Jeg burde bevege meg mye mer enn jeg har gjort i graviditeten, men jeg gjør jo mine stakkete forsøk. Det fine for alle oss slappfisker, som kanskje ikke er så kjempeinteressert i å bli topptrente, er at det jo er veldig få krav når det gjelder trening i graviditeten. Målet er bevegelse, enkelt og greit. Å bli i bedre form kan man jo bare glemme. Å opprettholde tidligere form er kanskje realistisk for noen, men ikke for den skrøpelige verpehøna her i alle fall. Jeg får bygge meg opp i permisjonen igjen. Målet for mange av oss bør rett og slett være å bevege kroppen nok til å unngå unødvendige smerter og plager, og til å klare fødselen så greit som mulig.

Det betyr at man slipper alle krav om fremgang, økende intensitet og prestasjon – noe som jo kan være motiverende i seg selv.

Nå skal jeg altså røpe hvor utrolig teit trening jeg har holdt på med i det siste. Dette sitter langt inne må jeg innrømme, det er aldri så lite pinlig det her. Men jeg har hatt glede av det, det hjelper en sår rygg, og så langt har det i alle fall ikke forverret bekkenplagene mine (som dessverre lette spaserturer allerede gjør). Derfor må jeg bare tipse om det, kanskje noen andre og kunne ha nytte av det?

Jeg senker terskelen så langt som mulig ned, trener hjemme, for eksempel under barne-tv, og for dette programmet trenger man knapt skifte til treningstøy. Jeg tar på meg joggesko og myke bukser, kaster den varme genseren, og er i gang. Så legg fra deg stoltheten, glem skammen, skru på YouTube og sett i gang:

Hihi, Denise, altså! Dette er så SYKT husmortrim, dere, men det er faktisk ganske deilig altså. Når det er ferdig kjører jeg et lett styrkeprogram også:

Ok: før du setter i gang. Du må bare go with the flow her. Kjøp pakken, liksom, smil og vær glad. Og når du har kjørt programmet en gang eller to, skru av lyden så slipper du å høre på skravlingen hennes. For Denise prater seriøst i ett sett («Smile! Enjoy Your pregnancy! This is the best time of your life!» Nei Denise, det er det virkelig ikke, altså…). Det er ikke mulig å følge rytmen hennes ut fra den rare musikken i bakgrunnen uansett, så jeg setter på min egen. Når det gjelder styrkeprogrammet syns jeg øvelsene er ganske greie, men anbefaler å kjøre flere serier om du har tid, i hvert fall på de store muskelgruppene. Og knipeøvelsene hun kjører går så fort at de kan du bare droppe, gjør dine egne (og hold hvert knip i ca 8-10 sekunder).

For sprekinger er selvfølgelig dette altfor lett, men det kan kanskje duge mens kvalmen herjer som verst, eller helt mot slutten likevel. Eller for å komme i gang igjen etter det tunge første trimesteret? Jeg har forsøkt å finne andre programmer også, men har ikke helt lyktes i å finne noe annet som er ok. Forslag tas i mot med stor takk.

Forrige graviditet gikk jeg mye på yoga, og elsket det. Anbefales! Denne gangen har jeg ikke hatt tid og overskudd til det dessverre, men jeg gjør litt hjemme. Jeg har ikke funnet noe graviditetsyoga på youtube som er noe å skryte av, jeg holder meg til den helt fantastiske Adriene – åh, hun er magisk! – men det krever litt tilrettelegging for magen og bekkenet, så det kan hende du burde ha litt erfaring for å ta hennes programmer som gravid. Hvis noen vet om noe annet bra, gi gjerne beskjed!

Til sist en liten oppfordring til alle treningsbloggere der ute: det er et STORT tomrom i markedet på treningsprogrammer for gravide på nett! Vi hadde satt pris på et nytt et (men ikke atter et program som er laget for å vise hvor sprek og fit og tynn du er takk, det kan vi spare oss for :-)).

Jepp, da skal jeg snøre på meg skoene og gå i gang med dagens Denise (mannen min pleier å bli så flau at han må gå ut av stua, men det er hans problem). You go girl!