En ny, fresh start glødet livsstilsbloggerne.

Influensa, svarte du, Januar. Spysyke. Øyekatarr. Feber og snørr og all annen møkk.

Ski, ropte Facebook. Mil etter mil på knasende silkeføre i glødende, lav sol.

Au svarte bekkenet.

Kaldt sutret toåringen. Vil ikke ha votter.

Ikke kaldt nok, sa Sylvi Listhaug. Og skrudde temperaturen enda lavere.

På tide å komme i gang med SK2016 heiet treningsbloggerne entusiastisk.

MOAHAHAHAHAHAHAHA svarte kroppen min. Har du sett ræva di i det siste, eller, kvinne?

Har prøvd å unngå det, mumlet jeg. Veldig lavt.

Imponerende om du har klart å overse den, du, lo kroppen videre.

Er det vår snart, spurte jeg tynt.

Spysyke. Igjen. Svarte du.

Så, kroppen fikk i alle fall sin straff for mobbingen. En ny runde over bøtta og do. Ikke for at det gjorde noen forskjell fra eller til på rompestørrelsen. Ikke ett forbannet gram ned engang, faktisk.

Januar har snart fått sitt. Og jeg tenkte, at dersom vi alle går sammen. Og bare bestemmer oss liksom. Hva om vi bare hopper bukk over han neste år? Bare dropper hele januar? Jo. Jeg tror vi satser på det jeg. Han vil ikke bli savnet.