Over 28.000 igjen, sto det da jeg logget inn på altinn i morges. Steike! Det var veldig gøy, helt til jeg oppdaget at all gjelden (og den er stor) var satt på meg, da. Så mannen hadde fått en like stor baksmell. Jaja. Vi gikk noen småkroner i pluss i alle fall. Bedre enn det året vi fikk over 90.000 i smell i alle fall…

Ja, forresten. Og så gikk jeg ut i permisjon i dag og! Hubba bubba, altså. Nå skal jeg sulle hjemme i 9 fulle måneder. Kose med babyen min. Skifte uhorvelig mange bleier. Drikke mye kaffe latte. Med full lønn. Helt full lønn, faktisk.

Etter det skal pappaen til lillebror være hjemme i noen måneder også. Fortsatt med full lønn.

Om bare noen uker skal jeg føde et barn også. På sykehus. Med den beste hjelpen jeg kan få. Helt gratis skal jeg føde, uansett hva som skjer. Jeg trenger ikke engang betale helseforsikring i forkant, jeg bare tropper opp på sykehuset og får den hjelpen jeg trenger. Om jeg må ta et dyrt keisersnitt, om jeg eller ungen blir syk og trenger kostbar intensivbehandling, ja uansett, så kan vi bruke energien vår på å bekymre oss for nettopp det. Ikke på at vi kanskje må selge huset for å ha råd til å redde livene våre.

De siste ukene har jeg vært delvis sykmeldt. Uten at jeg har tapt en krone på det. Jeg har vært til undersøkelser på sykehuset hver annen uke, innimellom har jeg vært hos fastlegen min, og hver eneste uke har jeg fått behandling hos fysioterapeut. Alt helt gratis. Sønnen min har vært mye syk i vinter, og har vært til undersøkelser hos både fastlege og på Rikshospitalet. Ikke engang da jeg hentet ut medisiner til han på apoteket trengte jeg betale en krone! Helt sant, ikke en eneste krone i egenandel, betalte jeg.

Jeg har studert på universitetet i 6 år, og fått en av landets aller dyreste utdannelser så godt som helt gratis. Før den tid gikk jeg på skole i 12 år, uten at foreldrene mine betalte en krone for det. Gutten min går i en super barnehage, full tid, med varm mat hver dag, for under 3000 kroner i måneden. Jeg trenger ikke spare penger til utdannelsen hans. Eller til lillebror. Jeg får faktisk penger på konto hver eneste måned, bare fordi jeg har fått gaven å være mamma. Barnetrygd kalles det visst, rare greier…

Så når jeg tenker meg om. Steike, jeg får mye igjen på skatten i år!

Klar for kaffe-lattelivet! 9 deilige måneder venter – på skattebetalernes regning 🙂