Det er den tiden på året igjen. Isende vind. Nattefrost. Rennende neser og snart kommer vel omgangssyken og influensaen og. Men i år får denne tøtta enda en gave: brystbetennelse.

Takk og pris har jeg blitt spart for skikkelige runder som har krevd antibiotika, abcsesstømming og slike uhumskheter i min tid som ammer (sammenlagt 1,5 år, så jeg satser på at den trenden fortsetter). Flere smårunder har jeg imidlertid hatt, og for et par dager siden kjente jeg høstens første komme snikende.

Det kjentes som evig spreng i det ene brystet, men det var som om det ikke hjalp å amme. Gradvis ble det så vondt at jeg skjønte det var noe annet i gjære. Snart kom sykdomsfølelsen snikende også, jeg frøs og hadde lav feber og. Jeg ble litt grinete og sur, for jeg hadde virkelig bare meg selv å takke. Samme dag hadde jeg vært ute og trillet i flere timer i den sure vinden, uten ullammeinnlegg og med en jakke som strengt tatt ikke ble lukket. Skam på deg, kvinne!

I alle fall. Løsningen når man kniper en betennelse så tidlig er å krype inn, dusje varmt og lenge, ta frem teppet, koke varm te, fyre i peisen og bli i varmen i sofaen. Amme masse, kanskje pumpe ut litt av det verste og. Easy peasy når man har gjort det noen ganger.

Men veldig problematisk hvis det samme dag er planleggingsdag i barnehagen.

For som kjent, 3-åringer trenger aktivisering. Helst ute. Ellers blir det ulevelig, rett og slett. Hvis vi skal være inne en hel dag, så går jo så klart det og an, men da må man bygge hytte og borg og leke gjemsel og masse andre morsomme (eventuelt kjedelige) ting, og det funker jo ikke når man har feber og så vondt i puppen at man strengt tatt knapt kan løfte på babyen en gang.

Men sånn var nå situasjonen på fredag. Klokken var ikke engang 10 på formiddagen før jeg begynte å bli litt desperat. What to do?! Planen for morgenen var egentlig å dra å trene, og ha guttene i barnepassen på SATS. Det liker de godt, og vi vinner alle på det. Storebror ble faktisk oppriktig skuffet (les: rasende) da jeg sa vi ikke kunne dra (selv om jeg seriøst vurderte om det var innenfor å levere de der og bare vente i badstua en liten time…), og sutret over ballrommet han hadde gledet seg til. Og da slo det meg – hvem er det ellers som har ballrom? IKEA så klart!

Så jeg pakket på meg ca 20 lag klær, og vi kjørte, helt seriøst, i ens ærend til IKEA, kun for at storebror skulle få frese litt fra seg ballrommet. Imens satt mamma og lillebror i kafeen og drakk kaffe og leste avisen. Mamma fortsatt i boblejakke og ellers 19 lag med klær, men det var virkelig en deilig pause.

Jeg følte meg kanskje ikke som årets mor, men strengt tatt ikke som den dårligste heller. Det var da litt kreativt, eller hva? Storebror var i alle fall fornøyd han, og kaffen på IKEA duger og er faktisk gratis for IKEA family medlemmer, så dere skal ikke se heeelt bort fra at jeg vil gjenta suksessen.

Det eneste problemet er at ballrommet var så stort og morsomt at han nå ikke lenger vil være med på lekerommet på trening. Fra nå av er det bare IKEA som duger 😉

Og jeg, jeg kommer ikke til å bevege meg ute uten ullinnlegg og boblejakke på lenge, lenge.

Følg meg gjerne på snapchat (siriohet) eller på instagram @patjukka, forresten!