Hvis jeg skal rekke å ta igjen meg selv, må jeg sannelig stå litt mer på med å dele gamle innlegg. Så, her kommer litt til. Åh dere, det er så uendelig deilig å ikke være kvalm lenger! Isj, det der så grusomt altså. Kvalme suger livsgleden ut av en stakkar. Håper ett eller to av tipsene kanskje kan hjelpe deg.
Jepp jepp. Fru tjukka er i uke 8, og moroa er godt i gang. Jeg skal ikke utbrodere altfor mye altså, men jeg er som forventet kvalm og elendig. Hele dagen. Får heldigvis pause når jeg sover, og også akkurat når jeg spiser, så priser meg lykkelig for det. Har faktisk en venninne som var så kvalm at hun ikke sov heller de første ukene, stakkars pjuske vesen, jeg kan jo ikke klage. Sånn egentlig.
Men tro meg. Klage gjør jeg.
Det fine denne gangen er selvsagt at jeg var forberedt. Sist jeg var gravid ble jeg faktisk oppriktig overrasket over at jeg ble kvalm og pjusk, jeg hadde jo planlagt å være en sånn blid, fresh og sprek gravid som aldri klagde – for hvor dritirriterende er det egentlig ikke med gravide sytekjerringer som jo egentlig er kjempeheldige og har valgt det selv og alt det der. Denne gangen er forventningene senket noen hakk, jeg har en mer fleksibel jobb og kan komme og gå når jeg vil (selv om jeg blir rimelig stresset av at jeg ikke akkurat yter maks), jeg bekymrer meg ikke for at jeg ikke orker å trene, jeg begynner igjen i neste trimester, og jeg har funnet noen triks som ikke funker så verst.Kanskje de kan duge for deg og?
Det viktigste er å aldri bli sulten – jeg spiser og spiser og spiser. Starter med litt vann og en tørr brødskive på sengen, før jeg har stått opp, så er det frokost (som som regel kommer opp igjen, i alle fall delvis, men dog), så er det second breakfast, ellevensies, lunch, second lunch, pre-middag snack osv. osv. Jeg har med meg minst 3 brødskiver på jobb, litt nøtter og mandler og et par frukter, og kjøper meg lunsj i tillegg. Jada masa, jeg vet jeg ikke skal spise for to, men jeg gjør det likevel (jeg får latterkrampe av tanken på at alle sier det eneste man trenger av ekstra energi i første trimester er ett eple om dagen – seeeeriøst?! Hvorfor sier kroppen min at jeg skal spise et lastebillass da, liksom!). Masse deilige lettfordøyelige karbohydrater, blir god og rund, men det går fint, jeg satser på en sulten liten bølle som vil overta overskuddsflesket i løpet av noen måneder etter fødselen. Dette hjelper en del faktisk. Ganske ofte kjenner jeg meg sulten men har slett ikke lyst på mat, da spiser jeg litt uansett. Tørt brød, en mariekjeks eller noe sånt.
Det andre er at jeg har oppdaget at forstoppelse forverrer kvalmen en god del, og det er ikke så lett å øke fiberinntaket så mye når man er så inderlig kvalm. Sist brukte jeg linfrø, men det var ikke nok, så denne gangen har jeg faktisk gått til anskaffelse av «legemiddelet» lactulose. Søte, ekle saker som jeg forbinder veldig med sykehjem, men det gjør susen, og magen føles tusen ganger bedre. Blander det med appelsinjuice, så går det greit ned.
En tredje ting er at jeg presser meg litt til å være mer sosial og i mer aktivitet enn jeg var sist – for er det noe som virkelig forverrer kvalmen, så er det å sitte inne og tenke på at jeg er kvalm. Tidlig i seng må jeg, men en luftetur på kafe eller et venninnebesøk tåler jeg faktisk selv om jeg tror jeg er helt utslitt. Og så går nedtellingen til uke 14 fortere og (da snudde det sist, og jeg har ikke planer om å spy lenger denne gangen).
Og en blund! En blund er aldri feil. Her har jeg inntatt en kollegas kontor på en medbrakt yoga-matte. Kan forsikre dere om at det er støvete under skapene på Riksen. Men jeg sov godt 🙂
Triks som andre sier hjelper men som absolutt ikke funker for meg, men kanskje kan duge for deg, er:
- ingefær, – seriøst, jeg blir ekstra superkvalm bare av tanken, for ikke snakke om lukten
- seaband – disse akupunkturarmbåndene du får på apoteket. De er bare ubehagelige, og minner meg på at jeg er kvalm, så da blir jeg enda kvalmere
- stress – og det er jo ikke så lett å unngå, men den snille mannen min tar heldigvis unna en del. I disse dager er han bortreist med jobb, litt katastrofestemning, men gutten min har heldigvis snille besteforeldre, og er glad i å se på TV når mammas energi og form ikke strekker til
- sunt kosthold. Sorry, grønnsaker funker ikke, det er brødmat, pasta og potetchips som gjelder. Dette visste jeg fra sist, så jeg var superduperflink til å spise ekstra sunt før jeg ble kvalm – så tar jeg det jeg får i meg nå, og tar meg sammen igjen når det verste gir seg.
- trening – og egentlig nesten all fysisk aktivitet. Blir bare brekninger og spying av det, så det får og vente litt.
Som sagt, ganske miserabelt, men det går jo over. Jeg tar det vonde med det gode – symptomer betyr bra med liv heldigvis! Den lille bøllas hjerte dunker og slår fint, det ar jeg sett på ultralyd nå, og i disse dager forsvinner halen og fingre og tær begynner å komme til syne. Artig! Som jeg gleder meg til å holde min lille baby i armene mine! Ja, for nå har jeg faktisk begynt å glede meg litt og ikke bare være redd – det var da noe som kom ut av denne kvalmen 🙂
På tjukka 