Amming er ikke for pingler, og ihvertfall ikke for nybegynnere. Likevel er vi jo alle nettopp det i starten. Ingen myk start på jobben er det heller, det blir full pupp 24/7, og nyfødte spiser som kjent eksepsjonelt ofte. Litt sårhet er nok ikke til å unngå – men det skal ikke gjøre kjempevondt og det skal ikke blø. I tilfelle må du be proffene om hjelp, ASAP. Hverdagssårhet, derimot, det kan kanskje disse rådene lindre litt på:

• Det kan være lille bølle som har feil sugegrep. I hvert fall hvis du får åpne sår, da er det som regel noe med grepet som er feil. Det er ikke bare bare å lære en nyfødt å suge riktig, så det trenger dere sikkert hjelp til. Hør med helsestasjonen eller der du fødte. Men viktigst av alt: mas mens du fortsatt ligger på barsel, slik at de får se hvordan ungen suger og om det ser ok ut. Det kan spare deg for mange tårer, så ikke nøl. Mas, mas, mas – det er den viktigste jobben din på sykehuset. Sånn bortsett fra å føde da.
• Så skal du glemme det forrige rådet litt… Ikke spør for mye heller, og i alle fall ikke for mange. Jeg er redd det finnes nesten like mange løsninger på ammeproblemer som det finnes ammehjelper. Og ikke alle råd er like gode. En venninne strevde med litt sårhet, spurte og grov hos alle hun traff og endte i en bratt nedadgående spiral med stadig pumping, melkespreng, mer pumping, mer sårhet, brystskjold som gjorde vondt verre og så videre. Da hun fikk sitt neste barn lente hun seg tilbake i sofaen, spurte ingen om råd, lot babyen suge og det gikk så fint som bare det. Det kan selvsagt være mange årsaker til at det går lettere med ammingen med barn nummer to, men litt færre kokker kan kanskje føre til litt mindre søl. Kanskje. Finn en god skriftlig kilde (og les gjerne masse), for eksempel Gro Nylander eller ammehjelpen. Finner du en ammehjelper du stoler på, hold deg til denne!
• Luft. Luft luft luft er stikkordet. Gi brystvortene hvile, rom og luft. Trenger puppen å lufttørke må den få det. Det får barselbesøket finne seg i eller dra hjem. Det kan være nødvendig å gå rundt riktig lenge i bar overkropp, men noen ganger er det nok at de bare får tørke godt.
• God BH må du ha – og den må være ren.
• Bruk engangs ammeinnlegg. Det er ikke lett å holde tøyinnlegg så rene som de bør være. Varme ullinnlegg kan være gode å ha, men alltid utenpå engangsinnlegg. Lo og rusk i såre sprekker vil vi ikke ha noe av.
• I utgangspunktet bør man fikle så lite som mulig med puppene. Ikke overdriv smøring, massering, vasking osv. Ikke tørk bort morsmelkrester, men la puppen tørke av seg selv. Morsmelk er antibakterielt, såpe fjerner hudens eget forsvarsverk, så ikke overdriv puppevasken.
• Hvis det trengs salve anbefaler jeg Purelan. Den er kanon. Husk å vaske hendene før du smører den på.
• Ammeinnleggene på bildet under er gull verdt for å få en liten pause. Ser litt rare ut, men jeg har faktisk bevegd meg ute i offentligheten med disse på. Noen timers pause for knoppen, og kanskje for at salven skal få virke i fred også.

• Disse svære koppene kan visst også være nyttige for å la puppen få litt rom og luft en stund. Kalles egentlig melkeoppsamlere, men tror ikke de er noe tess til akkurat det formålet. Tror ikke man skal gå ut med dem, men det er nå en annen sak 😉

• Brystskjold kan hjelpe. Noen ammehjelpere er veldig skeptiske til disse, jeg tror de er redd babyen aldri skal lære seg å suge av vanlig pupp uten skjold på. Det kan så være, men hvis det funker greit for dere, så hvorfor ikke? Det kan være verdt et forsøk i alle fall, men vær kritisk. Hvis det bare er styrete, bare dropp det.

Oppsummert er stikkordene: LUFT – så lite fikling og styring som mulig – be om råd men ikke tro på alt du hører. Enklere sagt enn gjort, jeg er klar over det. Viktigst av alt her er at du ikke skal akseptere fryktelige smerter og sår – det er ikke sånn det skal være!

My lifesavers ❤